Nå er alt lauvet borte, alle lange uklipte gressstrå og vakre farger. Nå kommer nyansene i gråtoner frem. og man må se etter lys og skygger. Jeg synes det er vakkert. Snøen dekker så vidt, akkurat slik at konturene under vises.
Fiona leker i snøen og det er så morro. Hun har fått seg gjerde nå. det er kjempeflott. Med gode naboer så fikk vi det gjort. Vidar og Daniel var med. Jeg er veldig fornøyd med det.
Litt grøftelaging må til. Og Fiona hjelper til.
Fint med et dryss med snø!
Her er to bilder av meg. Jeg er så hoven i ansiktet, og sliten av all medisin. Kroppen har jobbet så hardt for at den skal bli bra igjen. Når livet ikke går som planlagt så må en snu litt på tankene. Jeg vil jo tro på livet og gledene som finnes der. Men uten å jobbe med å leve så går bare livet forbi. Man må bare stå på å komme seg på beina igjen. Jeg har kjøreforbud og vet heller ikke når jeg kan kjøre igjen. Men føler meg ikke ensom og forlatt! Føler jeg fikk livet tilbake i gave. Jeg har en meget sjelden sykdom som heter Tolosa Hunt syndrom som går på synet og kan gi enormt til hodepine. Jeg fikk dobbeltsyn og den er godartet. Men uten medisiner kan det gå utover synet. Og jeg har hatt rift i hovedpulsåren opp til hjernen. Noe jeg sliter litt mer med, har fått litt angst om at jeg ikke er våken neste dag. Men jeg har fått beskjed om å leve og nyte livet. Så man kan velge å sitte i ro og tenke det værste. Og la angsten ta over livet. Eller la kroppen jobbe i lag med hodet og gjøre noe positivt ut av hele situasjonen.
Tenk jeg fikk leve!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar