Naturen i rundt oss.

Jeg er blitt ei som jakter på naturen. Leter etter gode plasser å gå på ski og på turer uten å slite seg ut. Men jeg har hatt harde og lange turer. Til å være ei med ME så er dette ekstremt hardt. Men ettervirkningene er ikke så store som jeg tenkte. Sov vel ingenting i natt. Når klokka nærmere seks i i dag fikk jeg noen timers søvn. Jeg klarte ikke i strikke og tenke i går, kun hvile. Orket ikke å lage mat eller gjøre noe hjemme. Når jeg er på tur leter jeg stadig etter sopp som jeg kan farge med. Men sliter med å finne rett sort. Men gir ikke opp ennå.

 

Her er jeg opp Engdal. 

                                                      Fiona.

                                         Endelig oppe og til den flotte utsikten.


Området i rundt oss består av masse små topper og vidder innover fjellene. Bestående av fjellplanter, stein og vann. Nå er det så vakkert på fjellet med høstfarger som gir indre ro og glede til hjertet.  Det med å komme seg opp på fjellet tar lengst tid. Jeg er ingen fjellet så jeg må løfte beina jevnt og rolig. Et skritt om gangen. Og plutselig er en på fjellet og alt åpner seg og lungene får pust igjen.  Det jeg bruker to timer på går andre på tretti minutter. Men jeg har Fiona som støtter meg veldig. Hun er meget tålmodig og henter meg hvis jeg er for rolig og har tatt meg en liten pause. Men hun gir ikke opp og går fast etter stien. Og går jeg feil så viser hun meg hvor jeg skal gå. Det gir meg ro og styrke til å tro at dette klarer jeg. Det er temmelig bratt opp. Men å mestre er en deilig følelse. Det går også fint å gå innover dalene mellom fjellene. Og det kommer jeg til å gjøre en del. Og da med bånd. Fiona må også lære å gå med bånd også. Og spesielt når vi skal på ski igjen. Så det blir morro!!

Her gikk vi opp Staursetdalen. Hadde en nydelig tur, men ingen storslått utsikt. Vakre farger og sauer som beitet. Meget bra tur. Jeg fant litt kantareller på tur ned.