Nå ser jeg så mye dobbelt. Også når jeg skriver. Jeg han holde venstre øye igjen. Da ser jeg klart. Men blir så fryktelig sliten. Når ser utover horisonten og da ser jeg to fjorder og to veier. Har ikke kjøre forbud, men må holde det venstre øye igjen når jeg kjører. Hjelper ikke med briller. Jeg er så fustrert. Klarte ikke å holde meg i går kveld da jeg måtte fikse min netflix og alt var dobbelt. Konsentrerte meg så mye og ble så fustrert at jeg gikk i flint! Jeg mistet fokus og begynte å tenke på hvilken tufs jeg er som ikke fikk det til. En tapere!!
Men jeg har fått natta og sovet godt. Jeg var ikke blind og jeg levde. Jeg har hatt hodepine i tre uker nå. Grrrrr.......men hva har jeg gjort....jo snudde det opp ned. Hva klarer jeg å gjøre? Se utover og innover i meg selv. Min sønn Vidar sa da vi var på vei mot en topp tidligere i høst. Mamma du kan sikt høyere fordi du klarer alltid mer enn hva du tror! Tror tenkte jeg. Allerede da klarte jeg mye mer. Men hadde tre smertefrie mnd og kunne leve som normalt. Får den muligheten hvert andre tredje år. Noen helt frie mnd. Deilig å kunne leve igjen.
Jeg har levert en bunad, sydd to viking selekjoler og strikket masse. Gått små og store turer. Og ikke minst vevd masse. Og så klager jeg.....jo jeg har ikke ryddet og vasket hus. Jeg har ikke vasket hus..?.....?.jo bil har jeg kjøpt meg! Stor og tung Subaru forester. Her klager jeg over det jeg ikke fikk gjort. Det er jo rein latskap i grunn. Jeg prioriterer å kjenne at jeg lever ved å utfordre meg selv i å dette skal jeg klare. For det gjør jeg vel. Og da må jeg velge bort noe. Og det blir gulvvask og koppvask. Men det er bare jeg som ser det. Bare jeg som har dårlig samvittighet, og hvorfor skal jeg ha det. Jeg hører på lydbok og prøver å skape noe som gjør meg godt. Jeg ser utover min doble horisont og ønsker meg masse energi slik at jeg får utført alt jeg ønsker meg. Jeg ønsker også å lære masse nytt, men må finne gode løsninger for få til det. Klarer det litt etter litt. Nå er det viking og utstyr som opptar meg. Vikingtiden er spennende, men mest av alt er folkene som har stor glede av å skape en ny verden noen døgn i året. De er genuint interessert og oppslukes i emne. Jeg elsker deres interesse. Synes det er så morro å lytte og lære. Kommer til å dra på tokt og møte flere trivelige kjente og ukjente folk. Herlig å utvide horisonten litt :-)
Og nå er det plutselig vinter. Litt snø på fjelltoppene i dag. Jeg får vel bære inn min siste plante. Eller for å si det på en annen måte, mange planter i en potte.
Det er granium og en stor tåre som ønsker å blomstre.
Denne har virkelig vært vakker i år. Og alt har jeg fått som stiklinger i vår.
Borghild
